Hva er dobbeltmesking, og hvorfor trenger vi det? 

I prinsippet er dobbeltmesking å porsjonere maltmengden i to eller flere omganger. På den måten unngår du søl og overfylte maltrør, ved å ta meskingen i flere runder. 

Fordeler og ulemper med dobbeltmesking

Har du prøvd deg på imperial stout, belgisk kvadruppel, barley wine, eller andre kraftige øltyper som krever store mengder malt? Da har du sikkert opplevd en problematisk bryggedag med overfylt maltrør, tunge løft og mye søl. 

Mange bryggemaskiner har høye og tynne utforminger. Det er dette som kan by på utfordringer, og det kan bli spesielt vanskelig å få ut så mye av sukkeret som du ønsker. Av og til er faktisk maltbasen rett og slett for stor for akkurat din bryggemaskin. 

Det fins selvfølgelig raske og enkle “snarveier” for å omgå store maltmengder, og ofte kan resultatet bli bra. Om du derimot skal gjøre det skikkelig, og uten kompromisser, er dobbeltmesking en god løsning som gir deg full kontroll på innholdet i ølet. 

Dobbeltmesking gjør bryggedagen litt lengre, men det kan gjøre arbeidet mindre strevsomt. Og bryggentusiaster flest vil være enig i at resultatet er verdt den ekstra omtanken. 

Gjør det enkelt – del mesken i to

Den enkle metoden er å dele mesken direkte i to. For å forklare det enkelt, tar vi et eksempel hvor vi skal meske med 12 kg malt i en bryggemaskin som har en maks kapasitet på 8 kg.

1. I stedet for å stappe bryggemaskin/kjelen din helt opp, måler du opp vannmengde til 6 kg malt.
2. Mesk inn 6 kg malt i dette, og la det stå den vanlige mesketiden. Her trenger du ikke utmesk, da du vil ha den samme temperaturen på andre omgang.
3. Etter mesketiden løfter du maltrøret og skyller med like mange liter vann som antall kilo malt. I dette tilfellet skal det skylles med 6 liter vann. Etter skylling, skal du ende opp med omtrent like mye vann som du startet med før mesk.
4. Tøm og vask maltrøret, slik at det er klart til bruk igjen.
5. Mesk inn andre halvdel av malten i vørteren du lagde i første runde, og la dette stå vanlig mesketid igjen. Denne gangen kan du godt kjøre utmesk om du vil det.
6. Skyll som vanlig. Resten av bryggeprosessen skal gå som normalt herfra.

I det fleste tilfeller kan du regne med at du ikke vil få like godt utbytte som ved vanlig mesking med normal mengde malt. Likevel vil det være betydelig bedre enn ved et overfylt maltrør, og samtidig får du en enklere bryggedag. Siden dobbelmeskingen gjør at du har bedre plass, kan du godt kompensere med å bruke litt ekstra basemalt.

Hvis du brygger en øl med mye spesialmalt, anbefaler vi at du bruker all spesialmalten i andre meskerunde. Merk også at vørteren her blir svært kraftig og tykk, så på andre runde kan vi på det sterkeste anbefale å tilsette en håndfull risskall for å unngå at det blir for tett og vanskelig å skylle (stuck mash).

Dobbelmesking med «No sparge» metoden

«No sparge»-metoden er en alternativ måte å dobbelmeske på. Denne metoden tar en god del er tid, men utbyttet er også desto bedre enn ved tradisjonell dobbelmesking. «No sparge» er ypperlig for ølstiler som gjerne kan kokes veldig lenge. For eksempel bokk, barley wine, og øltyper som gjør seg godt med litt karamellisering. 

På samme måte som ved tradisjonell dobbelmesking skal maltet deles i to. Vi bruker et eksempel i fremgangsmåten:

1. Beregn vannmengde til første meskerunde slik at du ender opp med litt under halvparten av maks volum i kokekjelen. Om du for eksempel har en kjele som er helt full på 46 liter, kan du beregne at du skal sitte igjen med 20-22 liter etter første mesk. Ikke beregn skyllevann, her skal alt i mesk.
2. Mesk første runde som vanlig, men ikke skyll maltet. Derav navnet: No-sparge.
3. Kjøl ned første runde vørter, og tapp den over på en annen beholder. For eksempel et gjæringskar eller en annen kjele. Brygger du på HERMS, kan dette overføres rett til kokekjelen.
4. Gjenta samme prosessen med nytt vann og andre halvdel av maltet.
5. Når begge meskerundene er ferdige, slår du de sammen i kokekjelen, og koker til du har oppnådd ønsket mengde vørter. Her kan man virkelig konsentrere vørteren så mye man vil, og få en flott karamellisering i tillegg. Beregn god tid, for her kan det gjerne kokes i flere timer.
6. Om du vil, og fortsatt har motivasjon til å brygge etter så lang koketid, er det også mulig å skylle den brukte malten separat. Da kan du få en ekstra liten batch med lettere øl ut av denne (second runnings).

Enkle snarveier til kraftig øl

For enkelte strekker ikke tiden til i en travel hverdag for å meske og koke i timevis. Det skal ikke hindre deg i å brygge kraftige øl. Det fins selvfølgelig raske og enkle “snarveier” til kraftig øl.

Spraymalt og maltekstrakt

Å bruke spraymalt og maltekstrakt er den absolutt enkleste metoden, og den gir heller ingen forlengelse av bryggedagen. Bytt gjerne ut deler av basemalten med spraymalt eller flytende maltekstrakt for å øke OG (den orginale tettheten i ølet). Hvis du bruker programvare for å bygge oppskriften din, vil gjerne spraymalt og maltekstrakt ligge inne som egne råvarer du kan tilsette, og også regne ut hvor mye du øker OG. 

Du kan også bruke dextrose eller bordsukker, men her er det viktig å tenke på at rene sukkertyper gjerne vil gjære helt ut. Det vil si at du godt kan brygge et sterkt og kraftig øl, men det kan ofte oppleves som tynt eller spritet ettersom sukkeret kun tilfører alkohol, men ingen kropp og munnfølelse til ølet ditt.

Halv batch og «no sparge»

Om du vil brygge sterke brygg, men ikke vil dobbeltmeske eller tilsette spraymalt eller ekstrakt, kan du kompensere med halve mengden. Altså, at du brygger halvparten så mye som du vanligvis ville gjort. Da har du god plass til maltet, og får en kraftig vørter, men kompenserer med mindre mengde.

Om det likevel er snakk om store mengder malt, kan «no sparge» være et alternativ. Det betyr at du ikke skyller maltet etter mesking, men tilsetter i stedet alt vannet i mesk. En bør likevel tenke på at meskeeffektiviteten kan gå ned med «no sparge», siden du ikke får skylt ut alt sukkeret etter mesk.