De fleste som brygger sitt eget øl starter med flaskekarbonering, men på et eller annet tidspunkt blir mange lei av flaskevasking. Da kommer fat inn i bildet, og tiden er kommet for å gå over til corneliusfat. Fordelene med corneliusfat er mange, noe vi skal se mer på nå. Hvordan fatkarbonering fungerer i praksis er også et interessant aspekt i denne sammenheng.
Corneliusfat - den praktiske løsningen for hjemmebryggere!
Det fins flere varianter av fat, som for eksempel engangsfat fra PolyKeg og KeyKeg, som blir mest brukt blant profesjonelle bryggerier. For hjemmebryggere er corneliusfat det mest vanlige. Disse er laget av stål, noe som betyr at de tåler både juling og kjemikalier. De kommer i flere størrelser og kan gjenbrukes i nærmest det uendelige:
- Mindre arbeid med rengjøring, flasking og oppbevaring.
- Mindre oksygen i ølet, bedre kvalitet og holdbarhet.
- Mulighet til å koble til tappekran eller tappetårn.
- Ølet blir raskere drikkbart.
- Mer kontroll på karboneringsnivået.
For å komme i gang, trenger du mer enn bare selve fatet. Dette inkluderer trykksatt flaske med CO2, regulator for å justere trykket inn til fatet, samt slanger og koblinger til dette. For å gjøre dette veldig enkelt, anbefaler vi en fatpakke med corneliusfat som inkluderer alt du trenger for å komme i gang med karbonering av øl på fat.
Det må fortsatt nevnes at det er mulig å fylle flasker eller bokser med ferdig karbonert øl. Da anbefaler vi hjelp av for eksempel Beergun, Tapcooler, Pegas eller lignende løsninger.
Corneliusfat ble opprinnelig for Coca Cola og Pepsi-essenser, men er nå mest brukt av hjemmebryggere verden over. Disse ble originalt produsert av AEB i Italia, og det er de samme fatene vi fremdeles fører. Største fat var originalt på 5 gallon (18,9 liter), men på grunn av at norske og europeiske hjemmebryggbatcher er større enn den amerikanske standarden på 5 gallon, så har vi fått utviklet 20L corneliusfat hos AEB. Vi fører også 23L fat, som byr på nok plass til hele 25L batchen etter at det har gjæret ferdig. Vi mener dette er den ultimate størrelsen, dersom du er i tvil om hvilket fat du skal kjøpe.
Under ser du et eksempel på en "keezer", fryser full av cornelusfat og temperaturstyrt av eksempelvis en Inkbird temperaturkontroller.
Les mer om valg av tappesystem og tappekraner i vår relaterte bloggartikkel om tapping av øl fra fat.
Rengjøring av corneliusfat
Når du har skaffet deg et nytt fat, eller når du har tømt et fat, bør det vaskes før bruk. Til dette anbefales varmt vann med et egnet vaskemiddel og en god vaskekost. Et godt hjelpemiddel som gjør jobben enda enklere, spesielt om du har flere fat, er Marks Keg Washer eller FastWasher Rack. For nye fat, eller fat som ikke er veldig skitne, anbefales Chemipro Oxi. Dette er et vaskemiddel som er desinfiserende samtidig. Det er derfor ikke nødvendig å skylles ut etter bruk. For mer skitne fat anbefaler vi heller PBW.
Når fatet er rent, må det også desinfiseres på samme måte som flasker, med for eksempel utblandet Star San.
Purging og oksygenfri overføring av øl
Øl er sårbart for oksygen. Blir det blir for mye oksygen, vil det bli mørkere, smake mindre og gjerne med en utrivelig aroma av papp. Alle typer øl kan bli skadet av for mye oksygen, og øl med mye humle er spesielt sårbart.
Det finnes mange løsninger for å unngå oksygen i fatet, og det kan skrives en hel artikkel rundt dette i seg selv. Det enkleste man kan gjøre er å sette trykk på fatet og dra i sikkerhetsventilen noen ganger. Da vil mye av oksygenet som er i fatet presses ut, og erstattes av CO2. Dette bør gjøres både før og etter du fyller øl på fatet for minst mulig oksygen.
Hvordan overføre øl til fat
Når fatet er rent og desinfisert, er det klart for øl. Her er det også flere metoder for hvordan man kan gjøre det. Vi velger å beskrive den enkleste metoden for deg:
- Bruk en hevert med slange, eller koble en slange på kranen på gjæringskaret ditt om du har dette. Husk å desinfisere hevert/kran og slange først.
- Legg slangen helt i bunnen av corneliusfatet, slik at det blir minst mulig plasking som kan blande inn luft. I bunnen av fatet er det også et teppe av CO2 etter at du purget før fylling, som gir en grei beskyttelse mot oksygen.
- Nå kan du overføre ølet til fatet. Når ølet er overført, sett på lokket (husk å desinfisere dette og).
- Det kan være vrient å få lokket tett. Vi anbefaler derfor Keg Lube som et hjelpemiddel. Det smører også o-ringen slik at denne varer lengre og unngår sprekker.
- Når du så setter på trykk, vil smøringen fra Keg Lube hjelpe med å få det hele tett.
- På corneliusfatet er det merket med “in” på gummihåndtaket, slik at det skal være enkelt å finne frem til riktig port.
Lukket overføring til corneliusfat
Alternativt kan vi gjøre en lukket overføring. Det vil si at ølet ikke kommer i kontakt med luft på veien til corneliusfatet, og reduserer oksygentilgangen betraktelig. Her er det igjen flere metoder for å få det gjort, men prinsippet er det samme: Koble en slange til kranen på gjæringskaret og sett den andre enden på utgangen (sort kobling) på et desinfisert og purget fat uten trykk. Åpne sikkerhetsventilen slik at det ikke dannes trykk i fatet underveis. Her kan det også være lurt å bruke en vekt for å se hvor mye du fyller, slik at det ikke blir for mye i fatet, eller i verste fall renner over. Om ølet er kaldt, vil du kunne se kondens som dannes på utsiden av fatet, og bruke dette som en indikator på hvor mye som er flyttet over.
Det anbefales ikke å fylle mer enn til dip tuben for CO2 (det korte røret som står helt øverst i fatet). Dette er for å unngå at ølet slår tilbake inn i regulatoren hvis det skulle bli trykkforandring, for eksempel hvis CO2-tanken går tom. Hvis du likevel vil fylle fatet helt fullt, finnes det også sikkerhetsløsninger på dette, som tilbakeslagsventil eller ball lock med innebygd tilbakeslagsventil.
Karbonering av øl på corneliusfat
For å få kullsyre i ølet, er det to metoder vi kan gjøre dette på. Den ene er på samme måte som med naturlig karbonering på flaske, hvor vi tilsetter sukker og lar det stå i romtemperatur i et par uker. Denne metoden er fullt mulig å bruke, men når vi først har CO2 under trykk finnes det en enklere og mer praktisk metode: tvangskarbonering. Tvangskarbonering kan gjøres på flere måter, men den tryggeste metoden for et godt resultat er å bruke en karboneringstabell.
For å gjøre det enkelt kan du bruke følgende løsning: Sett 1 BAR trykk inn på fatet, hold det der i 1 uke, i kjøleskaptemperatur på ca 3-5 grader. Her vil de aller fleste øl oppnå et godt kullsyrenivå. Gassen skal være tilkoblet og på hele tiden. Så lenge trykket ikke blir økt, eller temperaturen i fatet går opp, vil ølet bli mettet og det vil aldri kunne bli mer kullsyre enn det trykket du har satt på.
Tolkning av karboneringstabell
For å peile inn karboneringen helt korrekt, anbefaler vi å bruke tabellen under. Denne kan være litt forvirrende første gang du ser på den, men den kan leses på denne måten:
Øverst er det oppgitt PSI og BAR. Dette er to forskjellige måleenheter for trykk. De fleste regulatorer vil ha oppgitt begge deler. I Norge oppgir vi normalt BAR som enhet.
På venstre side oppgis temperaturer. Jo lavere temperaturen er i øl, jo lettere tar det til seg CO2/kullsyre. Derfor kan vi bruke denne tabellen for å peile inn nøyaktig hvilken temperatur og hvilket trykk vi vil bruke for å oppnå valgt volum. Volum er en enhet som beskriver hvor mye kullsyre som er i et øl. Nederst på listen er det oppgitt fargekoder som viser anbefalte volumer for de fleste ølstiler.
Med denne informasjonen skal det da være mulig å velge nøyaktig hvor mye kullsyre som passer til ditt øl.
Bruk karboneringskalkulator
La oss ta et eksempel: Du har brygget en IPA. Den går da under Ale, og skal karboneres til det grønne nivået i tabellen. Du har et kjøleskap som holder jevnt 4 grader. Vi kan da ut fra tabellen se at du skal sette på mellom 0,62 til 0,83 BAR på trykk inn til fatet. Alt mellom disse to verdiene blir korrekt for stilen, men høyere trykk gir mer kullsyre. Dette er rett og slett etter din egen smak.
Uansett hvilket trykk og temperatur du velger, så skal dette stå i rundt en uke før det er klart.
Her finnes det også smarte løsninger som kan hurtigkarbonere ølet for deg på kort tid, som Blichmann QuickCarb.Den vil automatisere prosessen for deg, og kan karbonere et fat med øl på ca. én time.
Andre karboneringsmetoder er 3 BAR i 24 timer, eller 2 BAR på 2 grader i 48 timer. Noen velger også 3 bar, og rulle eller riste kraftig på fatet i noen minutter. Disse metodene er i utgangspunktet ikke å anbefale dersom det er første gangen du bruker fat. De bør brukes med forsiktighet, da risikoen med disse er at ølet kan bli overkarbonert: Altså at det blir for mye kullsyre og i verste fall kun skum. Det vil også virvles opp mye grums, som ikke bare gjør ølet uklart, men som også kan påvirke smaken.
Ølet mitt er ferdig karbonert, hva nå?
Hvis du har fulgt tabellen og karbonert riktig, så er ølet ditt klart til å drikkes etter ca. en uke. Alt du trenger å gjøre nå er å koble på tappeslangen for å tappe deg en god enhet med øl. La fortsatt trykket stå på det samme som du karbonerte med, da det som regel er det beste serveringstrykket. Dersom du ønsker enda mer karbonering, kan du sette på mer trykk etter tabellen og la det stå en stund til.
Husk at de fleste ølstiler bør modne seg en periode for å treffe den optimale smaken. Selv om gjæringen er ferdig og ølet har kullsyre, så er det ikke sikkert den er på sitt beste enda.
Hvorfor kommer det bare skum ut av kranen?
Dersom du har et øl som skal ha kraftig karbonering (hveteøl eller surøl, som ofte kan være kraftigere karbonert), kan det bli problemer med skum. Dette kan løses på flere måter. Den enkleste er å bruke tappelinje med tynn slange, også kalt skumdempende slange. Denne er tynnere, slik at du får mer motstand under tapping. Du reduserer dermed faren for skum. Det kan også hjelpe om du bruker en lengre slange, da lengde gir mer motstand på samme måte som en tynnere slange gjør.
Dersom noe først har gått galt, kan det hende ølet er overkarbonert. Det kan være et resultat av at trykket har vært for høyt, eller ølet har vært for kaldt. Da er det ikke sikkert andre tappeslanger kan bedre problemet. I tillegg til skumproblemer, vil ølet du får være “stikkende” og ubehagelig å drikke. Det kan faktisk bli helt flatt hvis all kullsyren forsvinner i skum.
For å løse dette, koble fra gass og trekk i sikkerhetsventilen som sitter i lokket på fatet til alt trykket er borte. Rist litt på fatet, så ølet slipper kullsyren. Vent en stund til skummet har lagt seg og slipp ut trykket igjen. Dette må gjentas til du får det karboneringsnivået du ønsker.
Dersom dette ikke hjelper, så kan du sjekke om alt av slanger sitter godt i for eksempel John Guest hurtigkoblinger osv. En mikroskopisk åpning mellom slange og hurtigkobling er nok til at oksygen kan trekkes inn i tappelinjen, og forårsaker skum når du tapper. Kutt slangeender og koble sammen på nytt, så kanskje det blir bedre.
Hvis ingenting av det over hjelper, så kan det også hende at stigerøret i corneliusfatet har gått tett av for eksempel humlerester. Da kan du prøve å blåse det rent ved å koble CO2 på ventilen for øl ut.
Hvordan får jeg fylt øl over på flaske eller boks?
Mange vil gjerne dele ølet sitt med andre, eller ha det med seg på tur. Det finnes flere smarte løsninger for dette. Hvis det er snakk om små mengder som skal drikkes samme kvelden kan det tappes over på en flaske med tappekran, men faren her er at ølet kan miste mye kullsyre. Det er heller ikke en god løsning hvis det skal stå på flaske/boks over lengre tid. Skal det stå over tid, så er Blichmann BeerGun spesialbygd for å kunne overføre fatkarbonert øl uten å miste kullsyre, samt minimere oksygen. Andre alternativer er mottrykksfyllere som TapCooler eller PEGAS. En automatisk boksfyller som DuoFiller anbefales på det varmeste, om du skal bokse større mengder med karbonert øl.
