Mens West Coast IPA herjet i USA på slutten av 90-tallet og starten på årtusenet, med karamelltoner, sitrus, og furupreg, og IBU som gjerne skulle være tresifret, ble det på samme tid eksperimentert med sene humletilsetninger på østkysten (New England).
I januar 2004 lanserte bryggeriet The Alchemist det som er ansett som den første New England IPA (NEIPA). Dette var «Heady Topper», som fremdeles i dag har legendestatus innenfor stilen, og står som selve prototypen på New England IPA. Etter hvert spredde konseptet seg sakte ut over østkysten, og her kommer det inn det som har blitt kjente bryggerier som Hill Farmstead, Trillium, Treehouse, Other Half, Tired Hands, og mange flere. I dag finner du nesten ikke ett eneste bryggeri som ikke har en NEIPA eller ti i loggen.
Ølstilen er en videreutvikling av den klassiske IPA, men skiller seg ut med sin knallgule uklare farge, fløyelsmyke munnfølelse, lave bitterhet, og ikke minst fordi den er en ren smaksbombe av tropiske frukter og sitrus. De store smakene av humlene er lettflyktige, og vil brytes ned relativt raskt. Denne type øl er med andre ord en ferskvare som bør drikkes relativt raskt. Hvis du holder ølet kaldt etter gjæringsprosessen, så vil det holde seg enda lengre.
Råvarer for NEIPA
Malt:
NEIPA kan brygges på mange måter, men mest utbredt er en enkel basemalt (pils eller pale), en stor andel hvete, og gjerne flaket havre og hvete. Disse komponentene gir en søtlig base med smaker som hinter til loff, kjeks og honning, og med den store andelen hvete og havre blir det ofte svært uklar (hazy) vørter av dette.
Noen foretrekker også en mer solid maltbase, hvor det brukes for eksempel maris otter eller golden promise for å gi mer smak og kompleksitet i basen, eller litt spesialmalt som for eksempel biscuit eller carapils.
Humle:
Her er det fritt frem for humlehodene, og det er bare å velge og vrake. Det blir ofte brukt humler med store smaksbilder av tropiske frukter. Tenk amerikanske varianter som Citra, Mosaic, og Centennial, eller mer eksotiske varianter som Galaxy og Vic Secret. Selv om dette er humletyper som ofte har høy alfasyre (bitterhet), så skal dette i all hovedsak tilsettes helt mot slutten av kokeprosessen (whirlpool/hopstand), og en god andel i tørrhumling. Og gjerne flere tørrhumlinger på ulike tidspunkt, for å få frem forskjellige smaker underveis i gjæringsprosessen (double dry hop, populært forkortet DDH).
Ofte blir en del av humlen tilsatt etter noen få dager på gjæring, mens gjæren er på sitt mest aktive. Med denne tilsetningen vil humleoljene reagere med gjæren, og vi får frem enda mer dybde og smakslag på grunn av fenomenet biotransformasjon.
Gjær:
Selv om WLP001/US-05 og WLP013/S-04 er enkle og trygge valg for NEIPA, har etterspørselen av gjærtyper som passer til denne stilen vokst enormt frem. I dag har vi en drøss av fine gjærtyper som ikke bare fremhever humlen til det ytterste, men også bidrar med sine egne fruktige smaker for å balansere det hele. Gjær som er spesielt utvalgt til NEIPA og andre hazy ølstiler vil også holde seg i suspensjon, noe som betyr at ølet blir enda mer hazy (uklart).
Vermont Ale fra The Yeast Bay er isolert fra en (ukjent) populær dobbel IPA fra nordøstkysten, og er et sikkerstikk her. Alternativt har Bootleg Biology lansert «Classic New England» som også skal være isolert fra et berømt bryggeri fra nordøstkysten. Denne originale gjæren blir blant mange kalt «Conan». Se også på WLP066 som er et spennende og populært alternativ, som legger igjen litt mer restsødme.
Hvis vi skal se på tørre gjærtyper, er det også gode valg her som for eksempel Lalbrew New England. I tillegg til å produsere en fyldig øl som fremhever humlepreget, har også Mangrove Jack´s M66 Hophead Ale Yeast en enzymblanding som ytterligere fremhever disse smakene. Her er det rett og slett bare å prøve seg frem.
Ikke glem vannet!
Hvis det er en ølstil som virkelig nytter godt av en riktig vannprofil, så er det NEIPA. Riktig justering her vil kunne la humlen skinne godt, og gi en fløyelsmyk munnfølelse. Sjekk gjerne ut vår artikkel om vannjustering for å komme litt mer inn i dette faget. Hvordan man vil gå frem her er både omdiskutert, og ikke minst basert på personlige preferanser, men de fleste foretrekker å la kalsiumklorid stå i spissen. Hvis du bruker Brewfather, ligger det inne et par fine vannprofiler til NEIPA som kan anbefales som et startpunkt, og heller prøve deg frem etter egen smak.
Unngå å få oksidert NEIPA
Vær også litt obs på at NEIPA kan være litt krevende å brygge, hovedsakelig på grunn av stor fare for oksidering. Da går vi fra en lekker, gul tropisk humlebombe, og over til et brunere fargespekter. De mektige smakene fra humlen blir svært nedtonet, og du får heller smaker som minner om våt papp. Det beste du kan gjøre for å unngå dette er å bruke corneliusfat.
Hvis du karbonerer på flaske, vil oksygenet som er igjen i flasken når du korker den være nok til å påvirke og presse oksygen inn i ølet. Du kan fint flaske NEIPA dersom den skal drikkes opp i løpet av et par uker, men noe særlig lengre enn det kan bli problematisk. Unngå også all plasking og røring i ølet etter gjæring, for eksempel med en hevert, røre inn sukkerlake, eller for mye fall ved overføring fra gjæringkar til fat. Den beste løsningen vil være en lukket overføring til fat, og her er det flere måter å gjøre dette på ut fra hvilket utstyr du har.
NEIPA – ditt neste brygg?
Når alt kommer til alt, er dette en helt fantastisk ølstil, som eksploderte i markedet for noen få år siden, og har siden den tid krevd sin plass i markedet. Dette er også en veldig fin stil hvis du har fryseren full av humlerester som skal brukes opp, med tanke på at det går med relativt store humlemenger på denne. Eller benytt kvantumsrabatt (20%) på alle våre humletyper ved kjøp av 5 stykker eller flere, og bruk av vår fresheste vakuumpakkede og frosne humler.
I korte trekk er dette en stil du virkelig kan leke deg med, dersom du er glad i humlejuice!
I vårt store sortiment innen allgrain ølsett, har vi selvfølgelig flere New England IPAs å velge mellom. Her er noen av de mest populære:
